Min blogg

Å komme nærmere hjerte, betraktninger fra en «Kjærlighetscoach»

I løpet av livet har jeg alltid hatt en viss respekt for autoriteter, det er som om jeg har dempet meg i møte med disse. De er jo så flinke, vellykkede og sitter på en makt jeg ikke har. Til tross for at jeg alltid har vært et nysgjerrig og åpent menneske har jeg ofte lagt lokk på meg selv i disse møtene med «maktpersoner» og blitt mindre enn jeg er.

Men etter at jeg har jobbet med mennesker som coach og matchmaker ser jeg at også den selvsikre forretningsmannen eller den vakre, stolte kjendiskvinnen som lyser mot meg, også har sine utfordringer. Den tryggheten og menneskelige innsikten jeg har erfart som «Kjærlighetscoach» har vært en interessant reise. Det er noe spesielt og magisk ved dette, å komme innpå folk og vite at vi alle er mennesker bak fasaden de fleste bærer utenfor sine fire vegger. Det er som å ha nøkkelen til et hemmelig kott. Etter mange samtaler i det hemmelige kottet har jeg begynt å se alle typer mennesker med nye øyne. For jeg vet at bak selv den mest kjølige masken finnes det et spekter av alle typer følelser. Vi mennesker er sammensatte. Ingen er bare selvsikker, arrogant eller tøff. Vi innehar alle motpoler, og mange av disse burde vi utforske mer for å få et rikere og mer autentisk liv. Jeg kaller det «å komme nærmere sitt hjerte».

I en hektisk hverdag har de fleste en tendens til å tro at alle menneskene rundt seg virker så uberørte, og dette påvirker hvem en selv blir i møte med en annen. Kanskje det vil hjelpe å vite at alle strever med sitt og de færreste er så uberørte som man skulle tro? De fleste synes det er vanskelig å være menneske både i relasjon til seg selv og andre.

Jeg har sett et mønster i at mange som synes det er utfordrende å finne en som passer til en selv ofte er svært «hode og tankestyrt». Det rasjonelle hodet har tatt overhånd og har en tendens til å sabotere for kjærligheten og de «hjertebaserte følelsene». Tankene er ofte rasjonelle, men de fleste trenger å komme nærmere sitt eget hjerte ved å lytte til egne behov og forstå seg selv og hvem de egentlig er under «skallet», når de er i prosess med å finne en partner som skal passe for dem. Først da vil døren åpne seg for en ekte relasjon.

Mønsteret som går igjen hos mange single der ute, er at de trenger å komme nærmere seg selv, rive ned forsvarsmuren som hindrer dem i å åpne opp for et nytt menneske. Tillate seg selv å gå inn i motpolen til arrogant eller tøff, og utforske mer av disse sidene som sårbarhet og kanskje til og med frykt. Men det kan også være noe så enkelt som å tillate seg selv mer glede og kjenne mer på den, ikke være for hard mot seg selv. Jeg har vært vitne til mange personlige prosesser hvor følelsene kommer til overflaten. Alle mennesker har følelser, og de kommer frem på de mest magiske måter når man tillater seg å «lande i dem» versus å «haste videre». Hos meg som kjærlighetscoach gir jeg rom og støtte for å gå inn for landing.

Husk at når du deler ditt innerste i møte med et annet menneske, da er du på vei. Når du lar den andre ta del i din reise som kan være både modig og skjør, først da åpner du opp for å kunne slippe noen inn. Jo friere du kan tillate deg å være, jo friere blir livet og møte med en potensiell partner.  – Som en klient sa til meg, «akkurat nå kjenner jeg på uhemmet glede og kjærlighet». Hvem vil vel ikke oppleve det? 😊

Å akseptere, det viktigste skrittet mot endring

Har du noen gang tenkt på at det å akseptere det som er kan være det viktigste skrittet mot endring? Dette er temaet psykologen Anna Kåver skriver om i en populær bok, og henger godt sammen med Gestaltpsykologien der vi jobber utfra en endringsteori som handler om at endring skjer først når du blir mer av den du er. Aksept og selvinnsikt er nøkkelen. Det er nettopp slik at det å akseptere skaper forutsetninger for å finne løsninger på problemer og handle mer effektivt i situasjoner. Aksept medfører at du kjenner deg mer positiv, avslappet, fleksibel og kreativ.

Vi har blitt vant med mestringsteknikker som handler om å visualisere for å aktivere en bestemt følelse i særs positiv retning. Men dette innebærer jo også å ignorere negative eller vonde følelser. Det er ofte et veldig effektfullt virkemiddel spesielt i idretts-coaching, men sjelden effektfullt på andre områder i livet. Joda, de fleste av oss kommer langt med å være positive, men i mange tilfeller er det viktig å komme til en aksept først. På denne måten kan du nå dypere i deg selv. Er det noen i ditt liv det er viktig å bli ordentlig kjent med, så er det vel deg selv? Hvis du nekter å se sannheten i øynene vil du ikke kunne finne frem til løsninger som er reelle og ikke minst til de beste for deg.

Før jeg selv ble introdusert til Gestaltpsykologien hadde jeg brukt mange år på å prøve og ignorere det som var vanskelig for meg, og rette fokus på kun det positive. Det var vel og bra, og fungerte delvis. Men uroen var der og innhentet meg, til tross for at jeg var både positiv og takknemlig. Det var da jeg først fikk avdekket hvem jeg egentlig er, hva som er «her og nå» og akseptert det som er, først da fikk jeg tydelig for meg hvilke verdier som er viktigst for meg. Det endte opp med at jeg tok valg som jeg aldri hadde tatt hvis jeg ikke hadde gått i dypet i meg selv og akseptert istedenfor ignorert. Først da kunne endring skje.

Gjennom egen erfaring og historier jeg hører i min rolle som Gestaltcoach og Matchmaker, ser jeg et mønster ved at mange dømmer seg selv og sine handlinger eller foretar urealistiske sammenlikninger med «alle andre» og forbyr seg å tenke negativt. Resultatet er at man risikerer i stedet å bli mer anspent og forsterke den følelsen man prøver å unngå.

Å komme i kontakt med en følelse og deretter anerkjenne den vil gi deg en innsikt om hva den handler om. Si til deg selv: «Sånn kjennes det for meg akkurat nå.» Når en velkjent følelse i deg dukker opp, spør deg selv: «Når hadde du denne følelsen første gang?» Kanskje det er noe du har behov for å pakke ut, kjenne mer på? Eller holder det å ønske følelsen velkommen og akseptere at den er der. Jo mer du åpner opp for den, jo større er muligheten for at du vil gå til en handling som er i tråd med dine verdier.

Å akseptere livet som det er handler om å øke sin innsikt, og da er det vesentlig at du får tydelig for deg hvilke verdier som er viktigst for deg. Det er ikke egoistisk å ta hensyn til egne verdier, tvert imot. Når du lever et liv som er i tråd med deg og dine verdier vil du bli en bedre ressurs både for deg selv og de rundt deg.

En verdi kan for eksempel være «frihet», «trygghet», «balanse», «utfoldelse», «lojalitet», «åpenhet», «ro» etc. For å få et tydeligere bilde av dine verdier i ulike sammenhenger, spør deg selv: «Hvilke verdier er viktige for meg?» For eksempel i «forhold til deg selv», «fritid», «arbeid», «vennskap» og «parforhold».

Her ligger grunnlaget i det å være tro mot seg selv. Jo nærmere du kommer verdiene som er viktige for deg, jo mer kan du prioritere hvilke verdier du vil vektlegge som vil danne grunnlaget for dine valg og prioriteringer. Jo mer bevisst du er på dette over tid, jo større kraft får du i handlingene dine.

Når du har dette tydelig for deg er det som om du allerede har pakket klar kofferten for fortsettelsen av din livsreise. Du har sortert ut det du ikke har bruk for, og kan fokusere på det viktigste innholdet på «din reise.»

Varme hilsener fra Stine

Greit nytt år?

Vi har akkurat entret nytt år og ingenting passer bedre enn å gjøre opp en status med seg selv. Kanskje du allerede er i gang? Jeg snakker ikke om nyttårsforsetter, alt du «burde gjøre». Jeg snakker om det å gå igjennom «ståa hos deg selv», kjenne etter om du har det så bra som du kan utfra ditt utgangspunkt.

Jeg har ofte fått svaret «at det går greit» når jeg spør hvordan folk har det. Jeg har vel knapt hørt at noen har det veldig bra, bortsett fra hvis de er i «forelskelsens rus». Derfor har jeg spurt meg selv: Hvis verken mine nærmeste eller jeg er rammet av alvorlig sykdom, burde ikke livet vært mer enn greit?» Det å være klar over at livet har ulike fasetter, og at det ikke er mulig å være lykkelig hele tiden, er en helt annen sak.

For de aller fleste, er det en dyptgripende krise som gjør at «greit» ikke lenger er nok i deres liv. Livets uforutsigbarhet henter oss alle inn på et tidspunkt, noen opplever den tidligere enn andre. De fleste går igjennom en ny «oppvåking» og for meg har slike hendelser gjort at jeg har stilt meg spørsmålet om greit er godt nok når det kommer til de store linjene i livet som for eksempel relasjoner, bosted og jobb?

Tankene

For å gi deg selv anledning til å gjøre opp en status må du først av alt ha tid og rom til å gjøre nettopp dette, kjenne etter, våge å gå ut av komfortsonen, rokke ved det ubehagelige og stille deg det samme spørsmålet. I forbindelse med dette var det en ting som ble tydeligere og tydeligere for meg, og det er at tilstedeværelsen min var så flyktig. Den kom bare i korte drag før tankene mine slukte alt og dro meg av gårde på planlegging av det som skulle skje fremover, slik at jeg kunne ha kontroll på absolutt alt hele tiden. Jeg kunne bruke enormt mye tid på bare å tenke på fremtiden og ulike scenarier. Det var akkurat som om jeg trodde at jeg kunne løse utfordringene ved å tenke mye på dem. Mitt store savn og behov var å kjenne mer på tilstedeværelsen, det vil si å være mindre i tankene, som stadig vekk påminnet meg alt jeg måtte rekke å gjøre, alt jeg kunne bli bedre på og alt jeg ikke rakk eller gjorde feil.

Når du ikke er tilstede her og nå er det tankene som oftest tar oppmerksomheten. Tankene er ofte svært villedende og veldig lite interessert i å være «her og nå». Vi tenker mellom 60,000 – 100,000 av dem i løpet av en dag, og 95% av de samme tankene tenkte du også i går. Vår oppmerksomhet kan være en ustoppelig reise til både høyre og venstre, konstant påvirket av hva som skjer rundt oss. Og tankene påvirker unektelig følelsene våre.

Kanskje du kjenner deg dynget ned av tankene og ikke kommer helt i kontakt med det indre? Da er du iallfall oppmerksom på at du legger for mye tid på tankene dine. Bare det å øke din oppmerksomhet på at du befinner deg for mye i tankene er jo en god grunn til å øve mer på tilstedeværelse. Hvis tankene dine i tillegg gjør deg sliten, uvel eller stresset, er det enda viktigere å ta tak i tilstedeværelsen i ditt liv.

Hvorfor tilstedeværelse?

Jeg erfarer stadig at økt tilstedeværelse gjør at tankekjøret avtar og at livet blir bedre. Når jeg er tilstede her og nå kjenner jeg skuldrene falle et hakk. Det er som å komme inn i et annet rom hvor det er varme og ro. Kanskje det er dette rommet du også trenger å være mer i. Kanskje tankene dine allerede er i gang igjen nå, og sier «det høres så fint ut. Passer nok bra for alle andre som kan rydde bort alt stress, og som ikke har familie i hele huset til enhver tid.» Men det er fullt mulig å begi seg ut i et mer tilstedeværende liv og hverdag. Det høres kanskje klisjeaktig ut, men det handler om prioritering. Det første steget for deg kan være å sette av tid til deg selv og reflektere over hva det er som gir deg tilstedeværelse. Når kjenner du at du virkelig er i «kroppen din». Hva det enn er; gjør mer av det. I det øyeblikket du tenker tanken og starter undringen rundt hva som er «her og nå» for deg er du allerede i gang.

Når jeg kjenner på tilstedeværelsen kjenner jeg på ro, og jeg kan kjenne på de små berusende øyeblikk. Når jeg tilrettelegger for å være mer tilstede kjenner jeg også på hvilken energifrekvens både kroppen og sinnet er i. Det er ingen hemmelighet at mange bruker en mental trener nettopp for å bruke tankene mest mulig konstruktivt. Enkelte følelser får kroppen tung og andre følelser får kroppen lett, og ofte er det tankene som påvirker dette. Men vær klar over at følelsene også kan påvirke tankene, det er ingen fasit på hva som kommer først av tanken eller følelsen. Men det som er sikkert er at både tankene og handlingene dine påvirker følelsene som igjen påvirker din energifrekvens. Når jeg tillater meg å ikke gjøre noe, ser inn i flammene, går i naturen, danser, hører på «min musikk» eller ser en solnedgang på himmelen, kan jeg bare kjenne på tilstedeværelsen. Av og til skal det ikke mer til enn at jeg hører en sang, har en god samtale, eller kanskje bare tar en bit av noe som smaker ekstra godt, før jeg føler en eksplosjon av glede og velvære. Den høye energifrekvensen kommer oftere og oftere fordi jeg har tilrettelagt livet til å være mer i den høye energifrekvensen istedenfor den lave. Det handler om valg og prioriteringer som har ledet meg dit.

Hva omgir deg?

Når du er her og nå kan du kjenne etter hva som omgir deg. Er ikke omgivelsene bra for deg vil tankene og kroppsligere fornemmelser reagere. Kjenn på hva omgivelsene gjør med deg, jobben din, hjemmet ditt eller de relasjonene du oftest er i. Alt dette påvirker din tilstedeværelse. Jeg nevnte «kroppslige fornemmelser». Kroppen kan kalles «det ubevisste sinn». Visste du at kroppen gjenspeiler det du bærer på et ubevisst nivå? Kroppen fungerer som et kommunikasjonsnettverk som knytter nervesystemet sammen med immunsystemet, pusten og fordøyelsessystemet. Mye av dette når aldri frem til bevisstheten hvis du ikke stopper opp. Vi registrerer det bare gjennom følelsene våre eller det kan gå så langt at vi kan reagere med å bli syke. Kroppssinnet blir proppet med biokjemiske stoffer som skader helsen fysisk og psykisk. Hvis du ikke tillater deg å kjenne på her og nå, vil du ikke en gang oppdage om du ikke har det bra og kunne gjøre noe med det. Det fine er at når du øker din tilstedeværelse vil du lettere bli oppmerksom på hva som gjør at det oppstår gode følelser som kjærlighet, glede, lidenskap, håp og takknemlighet. Da bader kroppssinnet i sunn biokjemi!

I tilstedeværelsen stilles det ingen krav til at det må ryddes i hodet, huset eller hverdagen. Du må imidlertid rydde plass til den tiden du ønsker å investere for å kunne være mer tilstede i deg selv. Det er ingen teknikk, men et valg du tar – en måte å leve på. Derfor stiller jeg dette viktige spørsmålet en gang til. «Hva trenger du mer av for å være mer tilstede?»

I morgen er første dag i resten av ditt liv. Skal resten av ditt liv være greit eller så bra som overhodet mulig? Skru ned farten og skru opp sansene i 2018. Gi deg selv flere øyeblikk til at sjelen kan nå deg igjen.

Med ønske om et tilstedeværende nytt år. 😊

Varme tanker fra Stine

 

Frykt

Mitt andre innlegg her på bevissthetcoach.no handler om frykt.

Kanskje du synes ordet frykt er et sterkt ord, kall det gjerne «ubehag», «redsel» eller «ut av komfortsonen». Å publisere dette, er definitivt ute av komfortsonen for meg. Derfor har det tatt lang tid. Tankespinn om at det ikke er bra nok har begrenset meg, og det er også en form for frykt.

Som coach og veileder kommer jeg ofte bort i temaet. Det er viktig å merke seg at jeg ikke snakker om diagnosen angst, det overlater jeg til kyndig helsepersonell.

Frykt er ofte noe som undertrykkes i dagens samfunn, men ubehaget kjennes likevel og setter i gang uhensiktsmessige reaksjoner i oss og har vært en sterk faktor i livet mitt. Når den er tilstede i veldig sterk grad, har den vært lammende. Frykten setter seg i kroppen, gjennom pust og blodomløp og det går utover livskvaliteten. Adrenalin og kortisol har blitt produsert på høygir som igjen har påvirket energinivået. Men når jeg har blitt bevisst hva den gjør med kroppen og møter den med erkjennelse istedenfor ignorering, har frykten blitt en drivkraft. Den har drevet meg til et bedre liv, et liv som er tilpasset den jeg er.

Du kan velge å se på frykten som temperaturmåleren som forteller at du er i ferd med å utvikle deg og lære noe. Hva skjer når du registrerer den, men ser på den i de aller fleste tilfeller som en vekstvenn? Det betyr ikke at du ikke vil kunne feile, men se på det som erfaringer istedenfor feil. Har du tenkt på at frykt er en motsats til det du er redd for å miste, nemlig det du ønsker deg? Enten om det er knyttet til helse/sykdom, kjærlighetsliv, prestasjoner, jobb, relasjoner eller endringer. Vi mennesker gjør mer for å unngå smerte enn for å oppnå tilfredshet og glede!

For ti år siden, kjente jeg nettopp på dette for første gang, hva som egentlig ga meg tilfredshet og glede. Men jeg hadde studert i fire år og hadde i manges øyne en «drømmejobb». Jeg hadde en sterk frykt i meg da jeg stod i valget med hva jeg skulle gjøre og prøvde lenge å ignorere ubehaget. Jeg surret meg inn i et begrensende tankemønster. Men da jeg tok skrittet inn i frykten kjente jeg at den ikke var farlig, tvert imot. Anerkjennelsen jeg fikk i klassen da jeg begynte på coaching-studie, ble utvilsomt viktig i prosessen med å møte frykt. Jeg fikk selvtillit om at jeg faktisk var god. Men en enda viktigere faktor var at jeg stilte følgende spørsmål: «Hva er det verste som kan skje?»

Da jeg tidligere hadde opplevd at min mor døde av kreft, hadde det gitt et perspektiv på livet. Det verste som kunne skje var ingenting sammenlignet med hva frykt er i møte med alvorlig sykdom og død. Sammenlignet med mamma som mistet livets valgmuligheter pga sykdom og død, var jeg så vanvittig heldig. Jeg var frisk, fri til å velge og jeg hadde hele livet foran meg. Takknemligheten overgikk alt annet da jeg valgte å fokusere på den. Jeg sa opp jobben og gikk inn i det jeg trodde ville gi meg mer glede og tilfredshet. Det tente en gnist i meg, og motet ble sterkere enn frykten. Dette resulterte i at jeg våget å være mer modig enn noen gang på alle hold, og kastet meg ut i ting jeg normalt ikke ville ha gjort. Jeg ble danseinstruktør, dro på reiser alene og fikk en ny jobb jeg hadde ønsket meg. Jeg åpnet dørene på vidt gap og like etter dukket «mannen i mitt liv» opp. Jeg var meg selv så til de grader, og i en «ubegrenset versjon».

I prosessen videre i livet og på coaching-studier senere, har jeg åpnet meg opp til de rundt meg og delt mine frykter. Ved at jeg har gjort meg sårbar, har jeg blitt mer usårbar. Det å vise sin sårbarhet er en styrke jeg nå verdsetter. Når jeg treffer mennesker som våger å være sårbare, heier jeg de frem. Ofte ser jeg at når man deler det man faktisk frykter, blir trykket innvendig mindre og det kan bidra til å redusere frykt hos de man deler den med.

Jeg treffer stadig på Frk. Frykt, men jeg møter henne på en annen måte. Jeg ignorer den ikke, men retter fokuset mot det jeg ønsker, målet mitt. Denne gangen har jeg igjen tatt en risiko med å forlate en trygg fast jobb, for nå å satse på å leve av å jobbe med mennesker. Nå hjelper jeg andre med å få en bedre livskvalitet enten det er å finne en partner, eller på andre måter i livet, og jeg opplever også at frykt ofte er en sterk faktor hos menneskene jeg møter. Å si høyt til seg selv hva er det verste som kan skje, og erkjenne det, er en viktig del av prosessen med å møte frykten. Når man setter ord på den og ikke skyver den bort, innser de fleste at det de frykter er minimalt i forhold til det de ønsker å oppnå. De fleste trenger bare å få støtte i prosessen. Et av de viktigste psykiske behovene vi mennesker har er jo å bli sett. Det er ikke banalt, men helt menneskelig!

Støtten jeg har fått på veien har bidratt til at frykten ble mindre og motet større. Ved å vise at man ser andre hjelper man andre til å bli modigere. Mitt motto er at livet er for kort til å holde frykten inni seg, da vil den bare vokse. Snakk med den og finn ut av hva den prøver å si deg, da blir den din vekstvenn. Ikke spar på ros og «likes», det å gi støtte til andre betyr mer enn du aner, sammen kan vi oppnå et mer åpent og fryktløst liv. Jeg vil avslutte med et dikt jeg fant i mammas bokhylle fem år etter hun døde. Det har betydd så mye for meg at min kjære mann gikk med på å ha den med i vielsen i vårt bryllup.

Å risikere (Hugh Prather)

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren er å ikke risikere.
Den person som ikke risikerer, gjør ingen ting, har ingen ting
er ingen ting.
Man kan kanskje unngå lidelse og sorg, men man kan slett ikke
forandre seg, føle, vokse, elske – leve.
Lenket til sine holdninger er man en slave, man har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer er fri.

Gode ønsker fra Stine

De viktige valgene

I forbindelse med lansering av bevissthetscoach.no har jeg også premiere på på mitt første blogginnlegg. God lesing 😊

Her på bevissthetscoach.no, er det ingen «må og bør», det har jeg hatt nok av i livet, – kanskje du også? Derfor er det ingen fast dag jeg legger ut innlegg fordi jeg føler jeg «må eller bør». Her kommer jeg til å skrive om det jeg «vil» akkurat når jeg vil. Høres ikke det herlig ut? 😊 Det er noe med at når man gjør det man vil og ikke «må elle bør», så flyter energien fritt, fordi det blir lystbetont! Jeg kjenner allerede nå når jeg skriver mitt første innlegg, at dette nettopp er lystbetont! – Hvordan kjenner jeg det? Jo, det bobler i magen og det kjennes ut som jeg svever her jeg sitter på stolen!

Temaet i mitt «premiereinnlegg» er knyttet til «valg», og da snakker jeg ikke politikk og valg-høst, men personlige og dyptgripende valg. Det siste året har jeg tatt noen store, saftige og til tider vanskelige valg, ja fordi valg er oftest vanskelige! Og jeg har erfart at jo mer jeg har lært å kjenne meg selv, våget å stille de vanskelige spørsmålene, jo helere føler jeg meg som menneske. Det er alltid skummelt å forlate det trygge, enten om det er et forhold, jobb eller bare noe så enkelt som vaner og rutiner. Jo lengre du dveler og bruker energi på å tenke, jo vanskeligere blir det å prøve valget ut i livet. Men det jeg har erfart selv er at når jeg først har våget å hoppe i det, har energien allerede kommet i svevet. Det er noe med det å sette tanken ut i handling. Mer om valgene jeg har tatt, kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Men når man skal ta et valg, er det lett å spørre venner, familie, kjæreste – de man har rundt seg om hva man «bør» gjøre.. Ja, der har du ordet «bør» igjen.. Valg er så vanskelig at vi faktisk prøver å overlate valget til andre. Det er jo så mye lettere å fraskrive seg ansvaret, da tok jeg jo ikke valget alene, men sammen med noen. Føles ikke det litt tryggere kanskje? Dette skjer helt ubevisst, og er en del av det å være menneske. Som Per Fugelli ville ha sagt, «vi mennesker er fra naturens side flokkdyr». Men hvor avhengig gjør du deg av andres meninger? Det er jo klart at noen ganger må man involvere sine nærmeste når et valg skal tas. Men hva skjer om du øker din bevissthet rundt det å ta ansvar for egne valg de gangene den viktigste «brikken» faktisk er deg selv?

Stå i det, kjenne etter hva du VIL istedenfor BØR? Når du erstatter ordet «jeg bør…» med ordet «jeg vil…» hva skjer med deg da? Prøv å si setningen høyt for deg selv.  Tillat deg å kjenne etter! Kanskje du allerede nå har startet en prosess…? 😊

Gode ønsker fra Stine

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑